Historien om Operaen

Mannen med målene

Allerede i 1919 da Symfoniorkesteret ble stiftet var Edvard Bræin den selvskrevne promas i Kristiansund musikkliv. Hans ledelse av orkesteret vekket allerede i de første driftsår oppmerksomhet som nådde hovedstadens musikksentra, og han var gjestedirigent i Filharmoniske flere ganger med overbevisende suksess. Da Edvard Bræin etter en solid teoretisk utdannelse ble musiker i Kristiansund fikk byen noe langt mer enn en fremragende organist og dirigent. Han ble den livgivende nerven i musikklivet, han ble den brennende skaperkraften med en fantasi som naturens egen, en uutslukkelig ildsjel, alltid travelt på marsj mot nye mål. Hemmeligheten lå kanskje i hans energi og evne til å gi musikerne tro på og mot til å gå inn for oppgavene. Under karrige forhold og gjennom dårlige økonomiske tider måtte det en nesten utrolig seig målbevissthet til for å lede utviklingen fra en beskjeden start til operasuksessene, som har satt varige spor etter seg i norsk kulturliv og operahistorie.Det var Edvard Bræin som ledet denne utviklingen og skapte dette eventyret.

En operaby og den Norske Folkeoperaen blir til

I 1926 startet regulære sendinger over radio i Norge. Dette nye hadde stor innvirkning på publikumsoppslutningen på Symfoniorkesterets konserter, og som et mottrekk for å vekke oppmerksomhet besluttet man å forsøke et virkelig storløft: Opera. Bræin forlangte høyt kvalifiserte utdannede operasangere i hovedrollene og maksimal innsats av lokalt kor og orkester. I 1928 forløstes det hele med premiere på Gluck’s "Orfeus & Euridike". Premieren 5.november og alle de påfølgende forestillingene ble en eneste stor kulturfest. Suksessen gav mersmak, og i årene fram til 1937 satte Bræin og Symfoniorkesteret opp ytterligere 3 operaer: Webers "Jegerbruden"(1931), Gluck’s "Ifigenia på Tauris"(1934) og Boildieu’s "Den Hvite Dame" som også ble spilt som gjestespill i Oslo (1937). Alle med like stor suksess, noe som gav gjenlyd over hele landet, og satte Kristiansund på kartet som "operabyen". At dette var en kulturell bragd må også ses på den bakgrunn at all operavirksomhet for øvrig i Norge lå nede i depresjonsårene, og Kristiansund hadde en ledighet på det meste på 30%!!.

Katastrofen

Hele dette arbeidet fikk en svært dramatisk og brå slutt da Kristiansund ble utradert av tyske bombefly i april 1940. Den bygningsmessige infrastrukturen forsvant, menneskene måtte konsentrere seg om fysisk å få byen på plass igjen, kommunikasjonene forandret seg i disfavør av Kristiansund, og næringsgrunnlaget måtte bygges på nytt. Men operainteressen og de mektige inntrykkene disse kulturopplevelsene hadde gitt befolkningen var ikke døde – de bare lå i dvale.

Norsk Operaselskap

I 1950 startet Gunnar og Jonas Brunvoll Norsk Operaselskap i Oslo med 6 sangere. De produserte en rekke forestillinger sentralt og reiste rundt til en rekke orkestre og kor i hele Norge. I Kristiansund ble tre oppsettinger av disse produksjonene vist, i et samarbeid med lokalt kor og Kristiansund Symfoniorkester. Produksjonenes oppbygging med samarbeid mellom amatører og profesjonelle var akkurat slik Bræin hadde utformet modellen før krigen. Norsk Operaselskap var en viktig forutsetning for at Den Norske Opera ble etablert i 1958.

Ny start i Kristiansund

I 1968 var man kommet så langt at det på tross av trange økonomiske tider igjen var rom for å tenke kulturutvikling. En ny leder for Kristiansund Symfoniorkester ble ansatt: Peder A. Rensvik. Han takket ikke ja til stillingen før kommunen hadde innfridd hans krav om å starte en kommunal musikkskole. Dermed var grunnen lagt for en ny æra, Kristiansund hadde som en av de første byene i landet fått kommunal musikkskole, Symfoniorkesteret var sikret rekruttering, og i 1971 var det igjen operapremiere i Kristiansund etter den gode gamle modellen. Med Donizettis "Elskovsdrikken" var begeistringen igjen et faktum.

Den Norske Operas fire- årsplaner

Den Norske Opera fortsatte sin riksvirksomhet etter modell fra Norsk Operaselskap. I 1973 ble dette systematisert gjennom de såkalte fire- årsplanene, og Kristiansund fikk tilbud om åvære mottaker av produksjonene fra DNO. Dette takket operaledelsen i Kristiansund nei til i 1974. Man ønsket derimot å utvikle et selvstendig produksjonsselskap på samme måte som i 1930- årenes Kristiansund.

Kulturmelding og kulturpolitikk

Stortingsmelding nr. 52 (1973-74) Ny Kulturpolitikk ga sterke signaler og impulser til kulturutviklingen over hele landet. Inspirert av de signaler denne kulturmeldingen gav, fikk operavirksomheten i Kristiansund departementets medhold i en finansieringsmodell hvor deler av den øremerkede bevilgningen til DNO’s riksvirksomhet skulle gå til Kristiansunds produksjoner. Dette gjorde det mulig å bygge opp en stor aktivitet gjennom hele 70- tallet.

Folkefest og utvikling

Kristiansund ble infisert av det som ble kalt "operafeber". Årlige oppsettinger av kjente og ukjente operaer og operetter fikk folk til å gå mann av huse. Billettene ble revet vekk etter at folk hadde sittet i kø natten over for å sikre seg de beste. Dette smittet over på aktørene, både de aktive på, foran og bak scenen og på lederne som med inspirasjon og kraft satte fart i musikkskole og etablering av musikklinje på videregående skole. Operaen ble som på 30-tallet igjen fellesnevneren i en symbiose som løftet et helt lokalsamfunn kulturelt, og derigjennom også la grunnlag for framtidige næringsetableringer.

Statens og det offentliges medvirkning. Gjennomslag 1980

I 1980 satte Kulturdepartementet Operaen i Kristiansund inn som fast direkte post på statsbudsjettet, og inngikk en gjensidig forpliktende økonomisk støtteavtale med Møre og Romsdal fylke og Kristiansund kommune. Starten på 1980- tallet ble derfor preget av stor entusiasme og pågangsmot. Den daglige driften ved Operaen i Kristiansund hadde vind i seilene; gode operaproduksjoner kom på løpende bånd, kjente svisker og Norgespremierer, og publikum strømmet til og gav den nødvendig drivende impulsen.

Ballett og dans

I 1978 lanserte Operaen i Kristiansund gjennom en utredning tanken om en regional ballettvirksomhet basert på et lite kompani med stillinger i en kombinasjon mellom undervisning og utøvende virksomhet. Både departementet og Norsk kulturråd støttet forsøket som en svært god idè, men Norsk Ballettforbund satte foten ned fordi dette ble sett på som en utsettelse med å få på plass et profesjonelt kompani finansiert av staten. Operaen i Kristiansund startet derfor opp en ren ballettskole i 1979, en virksomhet som har gitt institusjonen et enda rikere indre liv, og enda sterkere bånd til det lokale og regionale publikum. Denne ballett- og dansevirksomheten har vært utløsende for en stor interesse for ballett og dans i hele distriktet.

Selskap i 1983

Fram til 1983 var operavirksomheten i Kristiansund drevet som prosjektvirksomhet. Omfanget av aktivitetene hadde imidlertid økt kraftig med flere prosjekter i året i tillegg til helårlig drift av ballettskole. I 1983 stiftet derfor Kristiansund Symfoniorkester, Sangkoret Toneveld, Christiansund Dansekompani og Operaens tekniske forening fellesforeningen Operaen i Kristiansund. Foreningen inngikk et samarbeid med Kristiansund kommune og fikk felles fast administrasjon sammen med Festiviteten AS og Kristiansund Reiselivslag.

Midtnorsk Musikkteater. Kvamutvalget

I 1984 lanserte Kristiansund sin utredning om utviklingen av Operaen i Kristiansund til et Midtnorsk Musikkteater. Norsk Kulturråd tok ikke standpunkt til søknaden om startmidler til en slik utbygging, men satte ned et utvalg (Kvam- utvalget) for å se på en mulig etablering av profesjonell operavirksomhet utenom Den Norske Opera. Utvalgets innstilling sprikte i alle retninger og innstillingen ble lagt i en skuff.

Opp og nedturer

Virksomheten i Kristiansund fikk gjennom 1980- årene ikke gjennomslag for en videre utbygging hos Kulturdepartementet. Det var Stortinget som i 1989 skar igjennom, gav grønt lys for at Operaen i Kristiansund kunne starte utvidet virksomhet og økte bevilgningen fra staten.

Ny kulturmelding 1992 og gjennombrudd

Statens kulturmelding i 1992 gav i utgangspunktet heller ikke noe gjennomslag for en videreutvikling av Operaen i Kristiansund. Men Stortinget sa i sitt vedtak på meldingen i 1993 at Operaen i Kristiansund skulle vurderes utviklet til et ressurs- og kompetansesenter. Det endelige gjennombruddet kom i 1995 og -96 hvor Stortinget vedtok at Operaen i Kristiansund skulle utvikles til et ressurs- og kompetansesenter, og hvert år økte bevilgningene til denne utbyggingen.

Eventyrlig utvikling

Dette gav støtet til en eventyrlig vekst fra 1995 og fram til i dag. Utbyggingen har ført til etablering og utvikling av en stedlig kompetanse både kunstnerisk og administrativt. Både på musikersiden og dansesiden har et tett samarbeid med kulturskolene i kommunene i regionen ført til etablering av kombinasjonsstillinger med utøvende og pedagogisk virksomhet. Dette gjør også at Operaen i Kristiansund er i en særstilling blant kulturintitusjonene i Norge når det gjelder å bygge nettverk med skoleverket for å gi barn kunnskap i kunstfagene og et positivt syn på samhandlingen mellom kunstartene – opera.

Aksjeselskap i 2001

I 2001 ble foreningsmodellen fra 1983 avløst av et aksjeselskap. Kristiansund kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune sammen med de fire foreningene som tidligere dannet fellesforeningen eier nå selskapet. Her er det etablert et interessant forpliktende samarbeid mellom offentligheten og Operaens frivillige organisasjoner.

Operaen i Kristiansund i dag

Operaen i Kristiansund har i dag fast plass på statsbudsjettet og status som ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Sammen med andre distriktsoperaer som også har bevilgning over statsbudsjettet har man dannet interessesammenslutningen "Distriktsoperaene i Norge" for på den måten å stimulere til ytterligere vekstmuligheter for opera som kunstog kulturuttrykk for flest mulig mennesker rundt i hele landet. Operaen i Kristiansund driver en omfattende virksomhet med forestillingsproduksjon og et utstrakt samarbeid med andre. Et utstrakt samarbeidet med grunnskolen og kulturskolene i regionen gjør institusjonen til en pioner når det gjelder å utvikle samarbeidsmønstre mellom kulturinstitusjon og skole.

Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett

Denne planen ble lagt fram til høring av Kulturdepartementet i 2002. Den er laget av Kulturdepartementet på oppdrag fra et vedtak i Stortinget i 1990. I planen slåes det fast at målsettingene for bevilgningene til Opera og Ballett skal ha en likestilt kunstpolitisk og almenkulturell målsetting. Samhandlingsmodellen mellom amatører og profesjonelle tillegges i denne planen mye av æren for en større breddeforståelse av opera i Norge enn i mange andre land, og Operaen i Kristiansund betegnes å ha utviklet en unik kompetanse på slik samhandling. Når så meldingen slår fast at Operaen i Kristiansund skal videreutvikles som ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera og være et senter i et nasjonalt nettverk er det all grunn til å si at ringen er sluttet. Pionerene fra 1928 i Kristiansund hadde rett: Opera er kunst med og for folk flest!

Kunstneriske ledere med stor betydning for utviklingen av Operaen i Kristiansund

Edvard Bræin . . . . . . . . .Drivkraft, kunstnerisk leder og dirigent 1928 - 1940
Peder A. Rensvik . . . . . Initiativtaker, kunstnerisk leder og dirigent 1971 – 1985
Alistair Powell . . . . . . . . .Inspirator til tekn.prod., scenograf og regissør 1980 - 1990
Kjell Seim . . . . . . . . . . . Muikalsk leder, dirigent fra 1986
Ronald Rørvik . . . . . . . . Kunstnerisk rådgiver, regissør siden 1991
Catherine S. Ingebrigtsen Kunstnerisk leder ballettskolen fra 1984